"Gdeim Izik-gruppen" består av 25 sentrale aktivister fra Vest-Sahara og aktivister som lå i forhandlinger med marokkanske myndigheter under den såkalte Gdeim Izik protestleiren i 2010. Leiren var en fredelig demonstrasjon, der tusenere av saharawier framsatte krav om menneskerettigheter og sosio-økonomiske rettigheter. 

Gdeim Izik-leiren ble til slutt brutt opp med vold av marokanske myndigheter i november 2010, og gruppen som nå er for retten i Marokko står tiltalt for å ha drept 11 politimenn som skal ha dødd i tumultene som oppsto ved politiets inngripen. De er også tiltalt for å ta del i en kriminell organisasjon.

Følg rettssaken dag for dag
Dag 1, 26. desember 2016. 
Dag 2, 23. januar 2017.
Dag 3, 24. januar 2017. 
Dag 4, 25. januar 2017. 
Dag 5, 13. mars 2017. 
Dag 6, 14. mars 2017. 
Dag 7, 15. mars 2017. 
Dag 8, 20. mars 2017.
Dag 9, 21. mars 2017.
Dag 10, 22. mars 2017.
Dag 11, 23. mars 2017.
Dag 12, 27. mars 2017.
Dag 13, 8. mai 2017 [oppdatering kommer] 17. februar 2013 dømte en militærdomstol i Rabat gruppen til strenge straffer. En marokkansk domstol senere fant at dommen var ugyldig, og de henviste saken til ankedomstolen i Rabat. 

Ankedomstolen skulle så 26. desember 2016 gjennomgå anken mot 24 av mennene. En av de 25 mennene som er dømt til livstid har flyktet til Spania hvor han har fått asyl.To av de de tiltalte ble i 2013 dømt til å sone tiden de allerede hadde sonet, og det er i dag 21 personer som fortsatt soner, av den opprinnelige gruppen på 25. De to som i 2013 ble dømt til tiden de hadde sonet er inkludert i anesaken, slik at det dermed nå er 24 tiltalte i ankesaken. 

Prosessen mot Gdeim-Izik-gruppen er å anse som en politisk rettssak, og tiltalene er av politiske snarere enn for å finne de skyldige av mordene på politimennene. Det er et total mangel på bevisførsel ved drapene, og en betydelig risiko for at hele rettssaken ender med et urettferdig utfall. 

Last ned en rapport av prosessen fram til 17. mars 2017, skrevet av de to internasjonale observatørene Tone Sørfonn Moe fra Norge og Isabel Lourenco fra Portugal.

De tiltalte portretteres som terrorister i marokkanske medier. I rettslokalet konfronteres de tiltalte om deres politiske meninger og organisasjonstilknytninger. 

Alle tiltalte vedgikk innrømmelser under tortur. Disse innrømmelsene må anses som ugyldige i henhold til tortorkonvensjonen. 

I 2016 fant FNs menneskerettighetsråds torturkomite at en av fangene i gruppen hadde blitt utsatt for alvorig tortur ved arrestasjonen og innrømmelsen. Han ble senere dømt til 30 år i fengsel for overgrep som han så skal ha begått på utsiden av fengselet - på et tidspunkt han selv satt satt inne i fengsel. 

"Internasjonale avtaler er ikke rettslige bindende instrumenter i mitt rettslokale, og jeg ser ikke beslutningen fra Torturkomiteen som noe rettslig bindende bevis", uttalte dommeren i ankesaken i januar. 

Les mer om hver enkeltperson i gruppen her.