Bistandsaktuelt 4/2007 (pdf)
Av Jan Tystad
I London

Han var britisk diplomat i 15 år, fire av dem i den britiske delegasjon til Sikkerhetsrådet. Der var han såkalt ekspert på Midtøsten. Han hadde også flere lengre opphold i Afghanistan og Kosovo. Men han røk uklar med det britiske utenriksdepartementet etter uttalelser om at Irak-krigen bygde på løgner, at den var ulovlig og at den kunne vært unngått. Det vakte stor oppsikt i Storbritannia da han trakk seg fra utenrikstjenesten. Etter en stund dannet han organisasjonen Independent Diplomat.

-Du trakk deg i protest mot Irak-krigen?

-Det skjedde etter at jeg hadde vitnet overfor Butler-kommisjonen om det som førte til Irak-krigen. Jeg hevdet at den bygde på falske opplysninger og at den kunne vært unngått hvis vi hadde hindret Saddam Hussein fra å smugle ut store mengder olje. Vi visste om smuglingen, men gjorde ingenting. Rapporten sendte jeg til utenriksministeren og ledelsen i utenriksdepartementet og visste at min karriere dermed var slutt.

-Tror du diplomatiet vil ta slutt?

-Diplomatene i den form vi kjenner dem i dag, hvor de opptrer som en elite og avgjør krig og fred bak lukkede fører, håper jeg vil ta slutt. Denne boka er skrevet for å skape debatt. I 2005 opprettet jeg en organisasjon som heter Independent Diplomat (Uavhengig diplomat). Den støttes av noen veldedige stiftelser og av forretningsmannen George Soros. Vi håper på flere sponsorer, gjerne fra Norge. Målet er å hjelpe stater som ønsker å legge om sin diplomatiske virksomhet til å få i stand internasjonale forhandlinger. Vi støtter også frigjøringsbevegelser som trenger kontakter til å forhandle med sine motstandere, for eksempel Polisario i Vest-Sahara –en organisasjon som ikke bruker terroristmetoder.

-Trenger vi ikke ambassadene som politiske lytteposter?

-Nei, hvis du leser rapportene som diplomater sender hjem fra sine stasjoner, skjønner du hvor lite de vet. Forretningsmenn som reiser regelmessig til sine forbindelser i Kina, vet mer om landet og de politiske forholdene enn diplomatene i Beijing, journalistene som er stasjonert der er også mye bedre orientert enn diplomatene.

-Du vil sende ut en ny type observatører?

-Jeg vil åpne de lukkede dørene, bruke folkevalgte politikere mer som utsendinger og engasjere velgerne. La velgerne få kunnskaper. Det vil føre til engasjement og dette er viktig. Beslutninger som tas i ett land, kan få store følger for en rekke andre land, sier Carne Ross som har skrevet boka ”Independent Diplomat” (Hurst & Company, London) som bør leses ikke bare av diplomater, men av folk flest. Kanskje det er på tide å omvurdere diplomatiet og spare penger på å trekke diplomatene hjem og la politikerne bestemme mer? De kan tross alt fjernes ved neste valg, det kan ikke diplomatene.

-En kort tid i 1990 var du også stasjonert i Oslo. Hva synes du om norske diplomater og politikere?

-Politikerne var åpne og lot seg gjerne invitere til lunsj på Theatercafeen hvor de fortalte om de politiske stridsspørsmålene, diplomatene liknet svært på våre egne. De er en elite som sitter bak lukkede fører og tar beslutninger som skal være ”til samfunnets beste”. De skriver sine rapporter, ofte dårlige rapporter, om forhold i andre land som de ikke kjenner nok til, sier Carne Ross.