Se også fotografier fra åpningen - og Amidane - i Adresseavisa. 


- Men så ser Gud ISFiT...

Av Bjørn Grimsmo
Under Dusken
22. februar 2009.

Desmond Tutus besøk på Studentersamfundet kulminerte med at han lærte Storsalen om den afrikanske filosofien ubuntu.

ISFiTs første «Plenary session» handlet om filosofikonseptet ubuntu, redegjort for av erkebiskop og fredsprisvinner Desmond Tutu fra Sør-Afrika. Han ble innledet med en kyrie ved Bjørn Alterheims kvintett, som også hadde spilt for ham da han besøkte Trondheim i 1984.

- Når jeg hører på kvintetten, føles det ikke riktig å måtte sitte stille og lytte. Men jeg må oppføre meg som en erkebiskop, og jeg er ikke så ung som jeg ser ut, smilte Tutu.

Smilet ble værende gjennom den langvarige serien av takksigelser han rettet til ulike parter.

- Jeg takker de bemerkelsesverdige studentlederne i organisasjonen ISFiT 2009. Jeg takker familiene i Trondheim som tilbyr husly til studenter fra over hundre land. Jeg ønsker de besøkende og fredsprisvinner Amidane velkommen. Og jeg vil takke folk i Norge for støtten de ga anti-apartheidkampanjen. Vi er frie i dag mye på grunn av dere.

Dop og Internett
- Er det noen fra media her, spurte Tutu.

- Media pleier å konsentrere seg veldig om de fæle historiene, og om de unge som det går galt med. Men vi bør heller være overrasket over alle de unge som det ikke går galt med. Da jeg var ung var marihuana det eneste tilgjengelige dopet. Nå finnes det alle mulige farlige ting, og hensynsløse folk som pusher det. For ikke å snakke om Internett, og de tingene du kan få se der - oooh, oooh!

Han trakk Storsalen med i den megetsigende latteren, før han skyndte seg å forsikre om at han ikke hadde sett noe av det.

Essensen av å være menneske
- Jeg vil si til dere: Drøm, være idealistiske. Drøm, drøm, drøm, drøm om en bedre verden. Ikke la oss gamle smitte dere med kynismen vår. Jeg var egentlig litt trøtt, men det å møte alle dere unge - det er som om jeg har fått en injeksjon. Dere er fantastiske, ikke la noen fortelle dere at dere ikke er det beste Gud har skapt.

Desmond Tutu introduserte forklaringen av ubuntu med å fortelle om Adam i Paradis, om hvordan han ikke ble lykkelig før han hadde Eva til å komplementere seg.

- Et menneske alene er en selvmotsigelse. Ingen kommer til verden fullendt. Jeg trenger andre om jeg vil være et menneske, ellers ville jeg ikke vite hvordan jeg skal snakke, gå eller tenke som et menneske, forklarte han.

- Ubuntu er essensen av det å være menneske. En person er en person gjennom andre personer. Gud har satt oss til å leve i et nettverk av gjensidig avhengighet. Og ting går galt når vi vil bryte denne loven. Nå har Gud lært oss en ny lekse: finanskrisen.

Faller én, faller alle
Metaforen om alle mennesker som medlemmer av en familie gikk igjen i Tutus utredninger.

- I en god familie sier du ikke «spedbarn, du bidrar ikke til familiebudsjettet». I en god familie viser vi nestekjærlighet overfor de svake, og passer på de som ikke kan passe på seg selv, ellers vil verden bli ødelagt. Ubuntu sier at vi alle er bundet fast til hverandre; når du behandler noen dårlig, kommer det tilbake og rammer deg.

Han ga et uhyggelig eksempel fra apartheid-tiden: Regimets tilhengere som skyter en mann, brenner liket hans, og griller oksekjøtt mens de ser mannen brenne.

- Når noen gjør noe galt, blir forholdet mellom oss skadet, og må helbredes. Dette er restorativ rettferd, sa han, som forklaring på forsoningsprosessene som pågikk i Sør-Afrika etter apartheid-tiden.

- Vi er bundet til deg. Når du faller, faller vi alle. Inntil vi aksepterer at vi er en familie, er vi fordømte.

«Please, please, please»
- Det hjelper ikke å gå til krig mot terror og slikt, så lenge forholdene i verden gjør at folk blir desperate. I Europa blir bøndene subsidiert. En europeisk ku får to dollar per dag. Hvor mange mennesker er det som lever for mindre enn én? Gud sier: «Jeg skapte dere som en familie, for glede, deling og nestekjærlighet. Inntil dere forstår dette, er dere fordømte.»

Etter hvert som Tutu bygget seg opp mot finalen, ble stemmen hans lavere og mer øm.

- Gud ser på de fæle tingene som skjer, som vi gjør i Kongo, Zimbabwe og på Gaza. Gud gråter, og spør: «Hvorfor skapte jeg dem? Se på hva mine barn gjør mot hverandre.» Men så ser Gud ISFiT, og han sier aah, aah, aah. Han smiler - nå er han som solskinn i regn. Han sier: «Hjelp meg å realisere min drøm, please, please, please.» Vi kan være frie, velstående og trygge, men bare sammen.

Venner og fiender
Etter pausen var det åpent for å stille spørsmål, men på grunn av tidsnød fikk bare noen få ISFiT-studenter sagt sitt. Tutu ble spurt om Israel, Palestina og Kypros, men spørsmålet som vekket mest interesse var hvorvidt ubuntu forstår frihet som individets eller kollektivets.

- Vi er ikke som de fra Vesten. De framhever personen og glemmer samfunnet. Vi framhever et samfunn der individet har kapasitet til å representere samfunnets beste egenskaper.

Mange studenter hadde kommet med håp om gode råd, og ble skuffet da Desmond Tutu måtte gå etter bare tre spørsmål. Men det beste rådet fikk Storsalen avslutningsvis:

«An enemy is just a friend waiting to be made!»