Aftenposten
9. september 2008
Elisabeth Rodum

Dette er historien om 73 desperate afrikanske flyktningers reise til helvete. Som så mange andre fra områdene sør for Sahara hadde de Kanariøyene som reisemål. Det som skiller denne historien fra de mange andre forsøkene på å nå det forjettede Europa, er at detaljer begynner å bli kjent.

Minst 33 av flyktningene skal ha mistet livet, enten på havet eller under vandringen gjennom ørkenen, ifølge flyktnngene.

Mandag fant den spanske grenen av organisasjonen Verdens leger, Médicos del Mundo, en gruppe på 16 innvandrere på vandring nord i Mauritania. De 14 mennene og to kvinnene kommer blant annet fra Ghana, Burkina Faso og Sudan, og var en del av en gruppe på 73 personer som forsøkte å nå Kanariøyene.

Dumpet i ørkenen
Båten som skulle frakte dem til Kanariøyene, drev ut av kurs i 15 dager før immigrantene ble fanget opp av marokkanske myndigheter. De 40 overlevende ble deretter fengslet i Marokko, forteller flyktningene.

Marokkanske myndigheter skal ha holdt dem i fangenskap i ca. 10 dager, før de ble dumpet og overlatt til seg selv i ørkenen på grensen mot Mauritania. 

Médicos del Mundo leter nå sammen med representanter for Røde Kors og Den spanske flyktninghjelpen (CEAR) etter de 21 savnede flyktningene som skal befinne seg i et minelagt område i nærheten av en grensemur som Marokko har bygget i Vest-Sahara, ikke langt fra grensen mot Mauritania, skriver den spanske avisen El País.

- De kan ha gått seg vill, de vet ikke hvordan de skal orientere seg og de er ikke vant til ørkenen, forteller presidenten i Médicos del Mundo, Teresa Gonzáles til avisen. 

- Forhåpentligvis går de sørover mot den mauritanske byen Nouadhibou, hvor flyktningene som ble funnet, 14 menn og to kvinner, oppholdt seg. En annen av dem, som ble funnet av det mauritanske politiet, var alvorlig skadet. 

- Kvitter seg med problemet
- Mannens skader styrker hans troverdighet. Han har ødelagt føttene og han har sterke forbrenninger i huden. Dette indikerer at han har oppholdt seg ute på det åpne havet, sier Gonzalez, som påpeker at den sorte huden ikke så lett forbrennes.

Det er den skadede mannen som forteller at marokkanske myndigheter holdt dem i fangenskap i rundt 10 dager før de ble overlatt til sin egen skjebne i ørkenen. Han hevder at to av flyktningene han var sammen med døde før de ble funnet nord i Mauritania. 

Gonzales mener at marokkanske myndigheter antageligvis slapp dem ut av fengselet for å bli kvitt problemet.

- De vet ikke hva de skal gjøre med dem, og setter dem igjen i nærheten av grensen. De bryr seg ikke om dem, og heller ikke om internasjonale reaksjoner, sier Gonzales.
 

Fakta:
AFRIKAS SISTE KOLONI 
Vest-Sahara: Tidligere Spansk Sahara, også kalt Río de Oro («Gullelven»). Omstridt landområde ved nordvestkysten av Afrika; 266 000 km2. I 2004 ble folketallet anslått til 356 000 innb. I tillegg kommer over 100 000 som har søkt tilflukt i ørkenområdene i nabolandet Algerie.
Hovedstad: Laayoune. 
1884: Spania koloniserer Vest- Sahara.
1957: Marokko gjør krav på territoriet.
1973: Frigjøringsbevegelsen POLISARIO dannes.
Juni 1975: Marokkos kong Hassan II bringer striden om territoriet inn for Den internasjonale domstolen i Haag, som fastslår at territoriets befolkning har rett til selvbestemmelse. Spania lover at sahrawiene skal få avgjøre sin fremtid i en folkeavstemning. 
November 1975: Kong Hassan leder 350 000 ubevæpnede marokkanere på «Den grønne marsjen» inn i Vest-Sahara. Spania skrinlegger folkeavstemningen og går med på å overdra sin koloni til Marokko og Mauritania.
Desember 1975: Marokkos hær rykker inn i Vest-Sahara. POLISARIO til geriljakrig mot marokkanske og mauritanske styrker.
1979: Mauritania undertegner fredsavtale og gir avkall på sitt krav på Vest-Sahara.
1991: FN fremforhandler våpenstillstand og beslutter at folkeavstemning skal holdes i 1992.
1992-2004: Stadige utsettelser av folkeavstemningen og avvisningen av nye FN-forslag til en varlig løsning.
2004: Marokko fastslår at kongedømmet aldri vil oppgi suvereniteten over Vest-Sahara.
April 2007: Marokko foreslår at det omstridte territoriet blir en provins med stor grad av indre selvstyre. POLISARIO avviser at folkeavstemningen ikke skal kunne gi full selvstendighet.