Etter at det norske seismikkselskapet TGS-Nopec startet å kartlegge det okkuperte området på vegne av okkupasjonsmakten mistet de et tjuetalls aksjonærer. Da selskapets største aksjonærer -og UD- begynte å rasle med sablene, trakk selskapet seg ut av Vest-Sahara.
30. mai 2002 sendte det norske seismikkselskapet TGS-Nopec ut en pressemelding om at de hadde signert avtaler med Kerr-McGee og Total (tidl. TotalFinaElf) for kartlegging av havbunnen utenfor ”Sør-Marokko”. Det kom raskt fram at området egentlig gjaldt okkuperte Vest-Sahara. Se f.eks. Redaksjon21, NRK, 05.06.2002 og Klassekampen 07.06.2006.
Front Polisario var i harnisk og fordømte oppdraget fra første dag. Se f.eks. Upstream Online, 06.06.2002. Polisario hadde allerede gått kraftig ut mot Marokkos lisensrunde, som de tolket som et brudd på våpenhvilen mellom partene.
11.juni 2002 var TGS-Nopec i møte på Stortinget med Støttekomiteen og Stortingsrepresentant Lars Rise, og fikk overrakt følgende åpne brev fra en rekke norske organisasjoner til selskapets aksjonærer.
Etter å ha fått kritikk for oppdraget, og ikke minst, for at de kalte området ”Sør-Marokko”, kom selskapet med en beklagende og forsøksvis oppklarende pressemelding der de klargjør at området likevel ikke dekket Marokko, men ”Boujdour and Dakhla in Northwest Africa”. De understreket at de også ikke ville tjene penger på en framtidig boring eller oljeutvinning i området.
Men likevel tjente de på kartleggingen av området. Støttekomiteen mente at det var uetisk at selskapet la til rette for noe som helt tydelig var ulovlig. For Marokko har hele tiden vært åpen om at de skulle finne og utvinne olje i Vest-Sahara, og avtalene de hadde med KMG og Total innebar nettopp en slik opsjon. Og FN vurderte en slik oljeutvinning som i strid med internasjonal lov. Men både TGS-Nopec og dets nest største aksjonær, Folketrygdfondet, sa at avtalene var uproblematiske og lovlige.
På høsten 2002 ble det annonsert at årets Raftoprisvinner var Sidi Mohammed Daddach, en saharawisk menneskerettighetsaktivist som hadde tilbragt 24 år bak marokkanske murer. På overrekkelsesseremonien på Den Nationale Scene i Bergen 3.11.2002, kritiserte han TGS-Nopec.
"Oljeleitinga er ei kriminell handling", sa Raftoprisvinner Sidi Mohammed Daddach da han kom til Norge. Daddach tok også opp saken i møte med Statsminister Kjell Magne Bondevik og med Stortingets Utenrikskomité i løpet av Norges-besøket. "Vi hadde aldri trudd at et selskap fra fredslandet Norge kunne blande seg slik inn i konflikten", sa Daddach.
I hvert tilfelle TGS-Nopec ble konfrontert med det uetiske engasjementet, svarte de med at oppdraget ikke var ulovlig. 26.november 2002 kom de til og med med en pressemelding som sa at "TGS-Nopec har i det siste blitt utsatt for kritikk i en mediekampanje organisert av politiske interessegrupper i Norge vedrørende selskapets tidligere annonserte aktivitet utenfor kysten av nordvest Afrika."
"Styret i TGS-NOPEC mener at selskapet har opptrådt ansvarsfullt og etisk i denne saken", konkluderte meldingen.
Men det mente ikke selskapets aksjonærer. I løpet av høsten og vinteren 2002 pågikk en langvarig domino-effekt av aksjonærutsalg fra selskapet. Utsalgene ble dekket av et par hundre presseoppslag i norsk og internasjonal presse. Se noen av oppslagene fram til mars 2003 her [Filen er 1,2 Mb stor].
I løpet av vinteren signerte en lang rekke organisasjoner, deriblant de fleste ungdomsorganisasjonene, et opprop rettet mot selskapet og dets største aksjonær Folketrygdfondet. Last ned oppropet og underskriftene her. Kampanjen ble overlevert til selskapet på et møte i Stortingets Utenrikskomité , 21.02.2003.
På bakgrunn av kontakten Støttekomtieen hadde hatt med flere aksjonærer, ble det dessuten tydelig at TGS-Nopec hadde unnlatt å informere sine eiere om engasjementet i det okkuperte området, i et finansielt og sikkerhetsmessig risikabelt prosjekt. På denne bakgrunn innklaget Støttekomiteen 27.02.2003 TGS-Nopec overfor Oslo Børs for at selskapet unnlot å gi markedet viktig børssensitiv informasjon. Børsen valgte å ikke gå inn i saken. Det gjorde derimot TGS-Nopec, som på et tidspunkt i løpet av våren 2003 gikk inn og rettet på ordlyden i den opprinnelige børsmeldingen som de hadde sendt ut nesten et år i forveien. Finner du forskjellen? Sammenlikn den opprinnelige med den redigerte meldingen.
Samme dag som Støttekomiteen kontaktet Oslo Børs, ble det dessuten sendt krav til Finansdepartementet og Utenriksdepartementet om at de skulle gjøre tydelig rede for norsk politikk i Vest-Sahara-saken overfor aksjonæren Folketrygdfondet. I tillegg sendte Støttekomiteen brev til hele Folketrygdfondets styre, der vi ba om å få legge fram de politiske, etiske og juridiske bekymringene knyttet til engasjementet. Resultatet ble et møte med fondets ledelse 21.02.2002 -første gang gigantinvestoren hadde tatt imot en frivillig organisasjon for å diskutere etikk hos et av selskapene de hadde investert i. Folketrygdfondet var i hele perioden selskapets nest største aksjonær.
Resultatet av den intensiverte kampanjen overfor Folketrygdfondet i februar 2003 førte til en u-sving fra Folketrygdfondets ledelse. Sommeren 2002 hadde fondet nemlig valgt å forbise Støttekomiteens anklager mot selskapet. De gikk til og med til det skritt å kjøpe seg videre inn i selskapet iløpet av 2002 (se f.eks. Dagbladet, 17.12.2002). "En tabbe", sa Folketrygdfondet senere til Støttekomiteen om at de hadde vært så lite på vakt.
I tiden etter møtet la Folketrygfondet tungt og avgjørende press på TGS-Nopecs ledelse (se f.eks. Morgenbladet, 21.02.2003). Det gjorde også storaksjonæren Storebrand (se Aftenposten 24.02.2003 og 19.03.2003), som Støttekomiteen møtte uken etter. TGS-Nopec, på sin side, fastholdt i et brev til UD 03.02.2003, at deres aktiviteter var rettslig forsvarlige.
Den norske regjeringen var tydelige på hva de mente om TGS-Nopecs engasjement. I Stortingets spørretime sa Utenriksminister Jan Petersen at ”Norske myndigheter vil (…) ikke kunne bistå med eller tilråde norsk næringslivsengasjement som innebærer deltakelse og direkte investeringer i selskaper som etableres i Vest-Sahara, eller driver aktivitet spesifikt rettet mot sokkelen eller i farvannene utenfor.”
I etterkant av Petersens innlegg sendte den norske ambassaden i Rabat dette brevet til TGS-Nopec, 05.12.2002.
Et par måneder senere kom Statssekretær Vidar Helgesen med enda sterkere uttalelser. Med referanser til Havretten, trakk Helgesen i tvil om kontraktene i det hele tatt var lov. ”Dette er problematisk fordi Marokkos krav på Vest-Sahara er omstridt og befolkningen der krever selvbestemmelse”, sa Helgesen i et Storebrand-seminar om CSR, 04.03.2003.
Retretten 18.03.2003 var seieren et faktum, med følgende pressemelding fra selskapet: "TGS-NOPEC appreciates the complexity of the political issues in the area and respects the views stated by Norwegian authorities. As a result, the Company has decided not to undertake any new projects in Western Sahara without a change in political developments. Further, the Company is committed to improve its procedures for risk evaluation on potential projects in disputed areas of the world and will actively seek advice from Norwegian authorities when in doubt. TGS-NOPEC has maintained a constructive dialogue with a number of its large Norwegian institutional shareholders including Folketrygdfondet and Storebrand throughout this process."
Følgene Det var ikke bare TGS-Nopec som utviklet etiske retningslinjer som følge av kampanjen. En lang rekke av de mindre investorene gjorde det samme. Flere kommuner som Støttekomiteen hadde vært i kontakt med hadde fram til dette ikke hatt etiske retningslinjer for sin kapitalforvaltning.
TGS-Nopec-saken ble dessuten foranledningen til at Vest-Sahara 25.07.2003 ble trukket inn i det såkalte Graver-utvalgets innstilling til etiske retningslinjer for Statens Pensjonsfond –Utland (Oljefondet). Innstillingen, som ble vedtatt i sin helhet i mai 2004 og var i funksjon fra 1.12.2004, fungerer i dag som etiske retningslinjer for forvaltningen av Statens Pensjonsfond -Utland. Dette gir viktige føringer for at selskaper etablert i Vest-Sahara må ekskluderes fra Oljefondets portefølje. Graverutvalgets innstilling var igjen et viktig grunnlaget for at det amerikanske oljeselskapet Kerr-McGee (TGS-Nopecs arbeidsgivere) ble ekskludert fra Oljefondets portefølje i 2005.
TGS-Nopec, på sin side, fortsetter i dag å selge de 15230 kilometerne seismikk de hadde skutt i Boujdour-feltet, og de 8172 kilometerne fra Dakhla-feltet. Vest-Saharas eksilregjering har bedt om å få innsyn i dataene, men TGS har til nå aldri svart på henvendelsene.
TGS-Nopec-uttrekket har også fått konsekvenser for selskapets partnere. Under selve undersøkelsen, ser TGS-Nopec ut til å ha benyttet fartøy fra tre forskjellige selskaper. 1) Thor Offshore fra Færøyene. Selskapet beklaget i etterkant sitt engasjement. Se egen artikkel om Thor her. 2) Fugro Geoteam fra Norge. Se egen artikkel om Fugro her. 3) Det russiske statseide selskapet SMNG - Sevmorneftegeofizika. (Klikk på "Survey Parameters").
Størstedelen av landet Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975. Siden da har flertallet av befolkningen bodd i flyktningleirer i Algerie. De som ble igjen i hjemlandet utsettes for alvorlige overgrep fra marokkanske okkupasjonsmyndigheter. I over 40 år har de ventet på at deres rett til selvbestemmelse skal innfris.
Bli medlem! Gi din støtte til saharawienes kamp for selvbestemmelse. Se betalingsinfo her.
Et 20 sider langt hefte om Vest-Sahara-konflikten ble i slutten av mars utgitt av Flyktninghjelpen. Bestill papirkopi av heftet "Okkupert land, fordrevet folk" her.
Senterpartiets sentralstyremøte 10. januar 2008 vedtok en uttalelse med krav om at Norge formelt anerkjenner den Saharawiske Arabiske Demokratiske Republikk.
Unge Høyres landsstyremøte krever respekt for menneskerettighetene i okkuperte Vest-Sahara, et intensivert arbeid for utvidelse av FN-styrkens mandat, mer bistand, og norsk anerkjennelse av Vest-Sahara-republikken.
Forbundsstyret i Industri og Energi krever at Norge oppretter et forbud mot at norske selskaper investerer i, transporterer, eller handler med varer fra marokkansk-okkuperte Vest-Sahara, og at Norge anerkjenner den Saharawiske Arabiske Demokratiske Republikk som en selvstendig stat.
Oljen:
facebook
digg
reddit
del.icio.us
furl
Størstedelen av landet Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975. Siden da har flertallet av befolkningen bodd i flyktningleirer i Algerie. De som ble igjen i hjemlandet utsettes for alvorlige overgrep fra marokkanske okkupasjonsmyndigheter. I over 40 år har de ventet på at deres rett til selvbestemmelse skal innfris.
