Forsiden          Publikasjoner          Om Støttekomiteen          Støtt oss          Kontakt oss          Bli medlem av Støttekomiteen     









Artikkelarkiv 2017
Artikkelarkiv 2016
Artikkelarkiv 2015
Artikkelarkiv 2014
Artikkelarkiv 2013
Artikkelarkiv 2012
Artikkelarkiv 2011
Artikkelarkiv 2010
Artikkelarkiv 2009
Artikkelarkiv 2008
Artikkelarkiv 2007
Artikkelarkiv 2000-2006




Fatimetu dro til FN på søk etter sin forsvunne far
fatimetu_510.jpg

Aktivisten Fatimetu Sidi Baidillah vandrer i korridorene til FNs Menneskerettighetsråd, på leting etter faren som forsvant under invasjonen av Vest-Sahara.
Publisert: 10.04 - 2014 20:37Printerversjon    
“Stemmer fra Vest-Sahara”
I denne portrettserien møter du fem saharawiske kvinner. De engasjerer seg på ulike felt, men alle risikerer liv og helse gjennom sitt daglige virke som politiske aktivister. Støttekomiteen møtte kvinnene på FNs menneskerettighetsråds 25. sesjon i Genève i mars 2014.
Fatimetu Sidi Baidillah (Asociación de Familiares de Presos y Desaparecidos Saharauis - AFAPREDESA)

1. Hva bringer deg til Genève?
Jeg er i Genève av tre grunner. Først og fremst er jeg her for å delta på Menneskerettighetsrådets 25. sesjon. For det andre er jeg her for å finne ut mer om hvor de forsvunne saharawiene, blant annet min far, er. Og så er jeg her for å drive lobbyvirksomhet for vår sak og min organisasjon AFAPREDESA. I tillegg er jeg interessert i å møte andre kvinnelige aktivister og utveksle erfaringer i forhold til vårt menneskerettighetsarbeid.

2. Hvordan ble du politisk aktiv?
Jeg er datter av en forsvunnet og i 1989 ble jeg en del av den saharawiske organisasjonen for forsvunne personer, AFAPREDESA. Siden den gang har jeg jobbet for denne organisasjonen og jeg var blant annet i Genève i 2013 for å fremme saken til min far og de andre forsvunnede saharawiene. Når jeg møter politikere og parlamentarikere derimot og snakker om Vest-Sahara fra et politisk perspektiv, blir jeg ofte fortalt at dette ikke faller innefor deres virke og at de bare jobber med menneskerettigheter. Men jeg vil ikke si jeg er politisk aktiv, jeg jobber med menneskerettigheter. Samtidig som jeg er overbevist om at retten er på vår side i denne saken, hvilket er grunnen til at jeg kommer til å arbeide for det saharawiske folk.

3. Har du et personlig forbilde?
El Ghalia Djimi er mitt forbilde, likeså Aminatou Haidar. Jeg blir generelt inspirert av saharawiske kvinner. Når jeg ser tilbake på vår historie så ser jeg at det var kvinnene som satte opp flyktningleirene, støttet mannen ute på slagmarken og deltok i intifadaen. Av den grunn er den saharawiske kvinnen mitt forbilde.

4. Hva er fordelene ved å være kvinne i ditt arbeid?
Jeg vet ikke hvordan det er å være mann, men jeg kan fortelle deg en ting. Jeg tror ikke det er noe en mann kan gjøre som en kvinne ikke kan gjøre. Den jevne saharawiske kvinnen er tålmodig og modig, men ikke nødvendigvis så ulik fra kvinner i andre samfunn. Hun kan studere flere år i utlandet uten press fra familien og delta aktivt i det politiske liv. Jeg er for eksempel både menneskerettighetsforkjemper og lærer. Jeg ser av den grunn ikke en betydelig forskjell mellom kjønnene når det kommer til vårt arbeid.

5. Hva slags forandringer mener du FN kan bidra med i Vest-Sahara?
Først og fremst er det viktig å forstå hvordan systemet fungerer. Mine erfaringer her i Genève og etter de foredragene og panelene jeg har deltatt på, er at det tydelig at mange er engasjert i arbeidet mot vold og undertrykkelsen av mennesker rundt om i verden. Likevel føler jeg at politiske og økonomiske interesser ofte er viktigere enn menneskerettighetene. I Vest-Sahara er en igangsettelse av folkeavstemningen som vil la folket avgjøre om de ønsker selvstendighet eller integrasjon i Marokko det viktigste FN kan bidra med. Dette er en politisk konflikt som omhandler et ikke-selvstyrt land og den vil derfor også trenge en politisk løsning.

6. Hvis konflikten endte i morgen – hva hadde du gjort?
Spør meg i morgen. Neida, jeg hadde fortsatt å arbeide for det saharawiske folk, med særlig fokus på våre ungdommer. Det kommer også til å bli viktig å bygge gode relasjoner med det marokkanske folket som vil komme til å være våre naboer.

    




NO  NO EN ES FR

Størstedelen av landet Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975. Siden da har flertallet av befolkningen bodd i flyktningleirer i Algerie. De som ble igjen i hjemlandet utsettes for alvorlige overgrep fra marokkanske okkupasjonsmyndigheter. I over 40 år har de ventet på at deres rett til selvbestemmelse skal innfris.




Registrer deg for vårt nyhetsbrev:




Støttekomiteen for Vest-Sahara, , - :
Bank: Kontonr 9857.05.48999 - Org.nr: 987 378 352 -