Vest-Sahara: Der retten rår?
Article image
I Norge vet vi hva det vil si å ta opp kampen for selvstendighet mot større land. Det forplikter oss til solidaritet. Kronikk, Erik Hagen, Støttekomiteen for Vest-Sahara.
Publisert 09. juni 2012


Av Erik Hagen
Daglig leder,
Støttekomiteen for Vest-Sahara.
Publisert i Perspektiv 02/2012, 7. juni 2012.

For snart to hundre år siden ble vår grunnlov skrevet, og Norge erklærte seg selvstendig. Men selvstendigheten ble brutalt tilsidesatt da Norge ble fordelt over til Sverige gjennom en kort krig og press fra stormakter. Takket være gode forhandlinger, slapp Norge nokså pent ut av unionsinngåelsen med Stockholm. ”Bare” utenrikspolitikken måtte ofres. I 1905, etter en ryddig og fredelig prosess med Sverige, fikk vi vår selvstendighet. Andre land har ikke vært like heldige med sin uavhengighetskamp.

På 70-tallet skulle Spansk Sahara, nå Vest-Sahara, endelig ta skrittet ut av sin kolonifortid. I 1975 ankom en FN-delegasjon og slo raskt fast at det var en svært utbredt stemning for uavhengighet. Men uten å ta saharawiene med på råd, lot Spania Marokko og Mauritania okkupere området. Siden den gang har størstedelen av området vært ulovlig okkupert av Marokko. Og Marokko har siden den gang vært langt mindre samarbeidsvillige enn de unionstrøtte svenskene var i 1905. En folkeavstemning, som FN har lovet saharawiene, har blitt utsatt i det uendelige –uten at dette har fått konsekvenser for Rabat.

I likhet med tidligere norske regjeringer, følger saharawienes frigjøringsbevegelse en ikke-voldelig løsning. De har til og med godtatt en folkeavstemning der flertallet av de stemmeberettigede skal være marokkanske innflyttere. Nå er det ikke særlig mer frigjøringsbevegelsen kan forhandle om. Det eneste de krever er at retten til selvbestemmelse skal respekteres, slik over 100 FN-resolusjoner ber om.

FNs Sikkerhetsråd insisterer nå på en løsning på Vest-Sahara-konflikten som begge parter kan akseptere. Det kan høres rimelig ut, men en slik avtale innebærer at Marokkos minstekrav innfris. Effektivt betyr det at Vest-Sahara inkluderes i kongedømmet.

Dette er kilden til konflikten: Marokko får et slags stilltiende aksept fra FNs Sikkerhetsråd. For så lenge verdens mektigste stater ikke forlanger at Marokko skal gjøre innrømmelser foran en folkeavstemning, vil Marokko fortsette med sin uthalingstaktikk.

Til sammenlikning var det 7. juni 1905 et allment aksept blant stormaktene om at Norges ønske om selvstendighet var så stort at en unionsoppløsning var uunngåelig. Sverige møtte liten forståelse for sin sak. I Vest-Sahara ignoreres folkedypet.

Marokko, Sikkerhetsrådet og Norge har ikke råd til å ignorere saharawienes legitime rett til å bli konsultert, og ikke ta dets folks legitime og voksende nasjonale aspirasjoner på alvor. Det vil være i Marokkos og FNs interesse at det kommer en varig og fredelig løsning. Å forhandle fram en løsning som skyver det saharawiske folks rettigheter under teppet, vil være ufullstendig og midlertidig. Det er naivt å tro at en fredelig og varig løsning kan skapes ved å lukke øynene for folkedypets vilje. Det vil fungere like lite i Vest-Sahara som i Norge.

FNs mangel på suksess i Vest-Sahara er heller ikke bra for imaget som forsvarer av internasjonale kjøreregler. Å måtte forhandle vekk saharawienes legitime rettigheter – og belønne en stat som har begått et alvorlig folkerettsbrudd, vil risse en stor ripe i lakken for FN. Og kan det norske folkedyp akseptere at folkeretten ikke følges? Vi ville aldri selv akseptert å forhandle med en okkupasjonsmakt, uansett hva FN måtte mene om saken.

I Norge er det i dag en tverrpolitisk enighet om at saharawienes rett til selvbestemmelse må respekteres. Men norsk utenrikspolitikk er bundet av strenge prioriteringer og diplomatiske og politiske hensyn. Og der står altså saken for Norges del. Utenriksdepartementet snakker ikke lenger om en folkeavstemning i Vest-Sahara, og tidligere norsk terminologi om at Vest-Sahara er annektert, er nær lagt på hylla.

Men dette er altså det diplomatiske svaret – og gjenspeiler ikke den tverrpolitiske og folkelige støtten for saharawiene. I tråd med ånden som ga oss vår selvstendighet, og i solidaritet med de nordmenn som kjempet for vår egen uavhengighet, er det vår plikt å hjelpe saharawiene til å få sin legitime rett oppfylt.



Nyheter

FN-organ ber Marokko løslate Vest-Sahara-journalist

I en avgjørelse publisert 1. april 2024 ber FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling om at Marokko umiddelbart setter fri den unge saharawiske journalisten Khatri Dadda.

05. april 2024

Ungdomspartiene besøkte de saharawiske flyktningleirene

Ungdomspartiene besøkte denne uken de saharawiske flyktningleirene i Algerie.

04. februar 2024

Marokko blir president i FNs Menneskerettighetsråd

I dag ble Marokko valgt til å lede FNs Menneskerettighetsråd. Det skaper kraftige reaksjoner. 

10. januar 2024

Marokko til valg som president av FNs Menneskerettighetsråd

“Tilliten til FN-systemet står på spill”, sier Støttekomiteen om denne ukens valg av nytt presidentskap i Menneskerettighetsrådet. Norske organisasjoner er kritiske til kandidaturet. 

08. januar 2024