Forsiden          Publikasjoner          Om Støttekomiteen          Støtt oss          Kontakt oss          Bli medlem av Støttekomiteen     









Artikkelarkiv 2017
Artikkelarkiv 2016
Artikkelarkiv 2015
Artikkelarkiv 2014
Artikkelarkiv 2013
Artikkelarkiv 2012
Artikkelarkiv 2011
Artikkelarkiv 2010
Artikkelarkiv 2009
Artikkelarkiv 2008
Artikkelarkiv 2007
Artikkelarkiv 2000-2006




Rieber: UDs Vest-Sahara-holdning er uklar
el_aaiun_harbour_510.jpg

Tidligere NHO-president Paul-Chr Rieber gjentar i et lengre intervju at UDs frarådning mot næringsliv i Vest-Sahara er "uklar".
Publisert: 08.04 - 2012 16:00Printerversjon    
Ukeavisen Ledelse publiserte 2. mars 2012 et lengre intervju med tidligere NHO-president Paul-Chr. Rieber som måtte gå av etter stormen rundt Rieber-konsernets import av fiskeolje fra Vest-Sahara.

I intervjuet trekker Rieber fram at de hadde konsultert UD for råd, men at rådene selskapet fikk var uklare. Blant annet trekker Rieber fram den mye diskuterte frarådningen - som UD har publisert på sine nettsider. Støttekomiteen for Vest-Sahara og Framtiden i våre hender har kritisert UD-teksten for å kunne bli tolket i alle slags retninger av selskapene som lar seg engasjere i de okkuperte ormådene.

Les Framtiden i våre hender-rapporten Feilslått Frarådning - Glemte Ord (2011)

”Politiske uttalelser kan være risikable å forholde seg til. Fra myndighetenes side har man gjerne overlatt til aktørene selv å tolke ordlyden. Norges uttalelse om Vest-Sahara er som nevnt uklar og betinget”, sier Rieber, direkte i tråd med FIVH-rapporten. Flere andre selskaper har ytret det samme.

Det kommer ikke fram i intervjuet noen ytterligere informasjon om hvilke selskaper i Vest-Sahara som har levert til ham. Han påpeker at ”de fleste bedriftene” var lokalt eid. Dette samsvarer med uttalelser til BT og på Riebers nettsider. Den eneste kjente leverandøren er marokkanskeid – og har ifølge Rieber-selskapet selv ansatt 70% marokkanske innflyttere. Ettersom navnet på de andre leverandørene ikke er blitt offentliggjort av Rieber-konsernet, har det ikke vært mulig å etterprøve påstanden om at samtlige av de andre selskapene er lokalt eid.

Selskapet hevder også igjen at de legger til grunn at Norges frihandelsavtale med Marokko gjelder Vest-Sahara, uten å begrunne ytterligere hvorfor de antar dette.

Les intervjuet i Ukeavisen Ledelse nedenfor.


Jonas Gahr Støre såret Rieber mest

Ukeavisen Ledelse
2. mars 2012
Av Olav Garvik

Det såreste for Paul-Chr. Rieber var å bli utpekt nærmest som skurk av utenriksministeren. Jonas Gahr Støre anklaget ham til og med for ikke å ha vist samfunnsansvar.

Det er snart to år siden toppsjefen i GC Rieber AS under mye rabalder bestemte seg for å gå av som NHO-president. Avgjørelsen tok han natten til 24. april 2010. Etter den tid har
det vært dørgende stille om saken, som han sier - og sikter dermed til alt oppstyret han inntil da hadde opplevd i det offentlige rom, i mediene og i den politiske debatt. Men i kulissene, blant advokater og saksbehandlere, har det hele tiden vært til dels hektisk aktivitet for å finne ut hvor stor skurk Rieber egentlig var.
Nå er saken etter alt å dømme ved veis ende. 7,9 mill. kroner pluss moms, renter og gebyrer er den summen staten krever i toll etter at selskapet i en årrekke gjorde feil med tollpapirene på import av fiskeolje fra bl.a. Vest-Sahara og Peru. Selv om summen fortsatt synes urimelig og uriktig i Paul-Chr. Riebers øyne, og det ennå gjenstår å avklare enkelte juridiske spørsmål, begynner den å nærme seg en sluttstrek.
- Det var bittert, men jeg er ikke bitter når jeg ser tilbake på det som skjedde. Det var kjipt, som ungdommen sier her i byen!

- Jeg angrer ikke
Rieber har lett for å smile, selv om det er traurige begivenheter han setter ord på. 53-åringen ønsker for all del ikke at noen skal gå rundt og synes synd på ham, for det vi opplevde er en del av spillet. Vi tar gjerne en fight her i bedriften. Vi er jo vant til det, sier han til Ukeavisen Ledelse og sikter til all bataljen i årenes løp da naturvernere av ymse avskygninger rettet heftige angrep på Skinn-Rieber på grunn av selfangsten. Men den del av virksomheten er nå bare en brøkdel av hva den var. Paul-Chr. Rieber fikk knapt to år som øverste tillitsmann for 20.000 medlemsbedrifter i Næringslivets Hovedorganisasjon. Avgangen styrte han selv - og den kom usedvanlig kjapt etter at Greenpeace, Naturvernforbundet og diverse medier gjorde det nærmest uholdbart å være president.

- Var det en vanskelig beslutning?
- Nei, ikke da jeg bestemte meg. Men mange omkring meg - særlig mine gode venner og kolleger – oppfordret meg til å stå på og fortsette. Ettersom verken jeg eller NHO fikk abeidsro, innså jeg snart at dette ikke kunne fortsette slik. Når en av næringslivets fremste talsmenn ble mistenkt for juks og bedrag, ja, opp i milliardbeløp, og de villeste spekulasjoner om opptil seks års fengsel ventet meg, gjorde jeg kort prosess. Jeg angrer ikke på den
avgjørelsen. Hensynet til NHO ble avgjørende. Det handlet også om å ta ansvar. Organisasjonen kunne ikke ha en president som var mistenkt for tollsnusk. Når vi nå i ettertid ser at saken trakk ut så lenge, var det opplagt riktig å trekke seg.

Røffe taklinger
- Hvordan opplevde du hardkjøret rent personlig?
- Jeg var bevisst på at man ikke skulle greie å knekke meg som person. Jeg passet på å få nok søvn, og jeg spiste godt. Dessuten tok jeg meg tid til å gjøre hyggelige ting sammen med familien. Det var helt nødvendig å beskytte oss. Dertil var jeg opptatt av å prøve å være til stede for de ansatte, følge opp viktige forretningsforbindelser, styret, aksjonærene, og å ta vare på mine foreldre, sier Rieber.

- De dagene dette varte kan best sammenliknes med det vi stadig er vitne til på fotballbanen: av og til elegante, andre ganger direkte røffe, taklinger. Mine opplevelser hører hjemme i sistnevnte kategori. Det var på alle måter en uvirkelig situasjon på bakgrunn av den bedriftskulturen jeg er vokst opp med. Anklagene mot oss gikk på æren løs, på min ære og på bedriftens. Vi har forsøkt, i årenes løp, å ta flere hensyn enn bare til oss selv, fortsetter
Rieber.

Nærmest en skurk i Støres øyne
- Hva var det verste du opplevde?
- Det var småligheten fra utenriksminister Støre. Det var en sterk opplevelse å høre ham nærmest henge meg ut som skurk fra Stortingets talerstol. Han sa riktignok at vi ikke hadde gjort noe ulovlig, da han svarte på et spørsmål fra KrFs Dagfinn Høybråten. Men han hadde vel en jobb å gjøre, Støre også, reflekterer Paul Chr. Rieber - nærmest som et understatement.
- Da utenriksministeren hevdet at vi ikke hadde vist samfunnsansvar - ja, det var det ordet han brukte - så gikk det virkelig inn på meg, for dét var det verste. At vi hadde gjort administrative feil i forhold til tollprosedyrene, det erkjente vi tidlig, sier han.
Rieber-sjefen har bare lovord å komme med når det gjelder støtten og reaksjonen fra det sentrale NHO-miljøet da det stormet som verst. Det gjelder både administrerende direktør John G. Bernander og visepresident Kristin Skogen Lund, som rykket opp da han selv gikk fra borde.
- Jeg tar hatten av for dem. De opptrådte ryddig og menneskelig. Også for dem var dette en krevende sak, sier han.
- Og det samme gjelder for de ansatte i GC Rieberselskapene. De maktet heldigvis å holde fokus på å drive forretningen, mens jeg holdt på med dette her.

Undersøkte til bunns
Rieber skjønte straks levenet startet at de ulike aktørene hadde flere agendaer. Miljøorganisasjonene så sitt snitt til å ramme et stort konsern som leverer råstoff som blir brukt i oppdrettsnæringen. Da var det behendig både å fremheve det tvilsomme og forkastelige i å handle med et landområde (Vest-Sahara) som var annektert av Marokko. Den alvorligste anklagen var at GC Rieber Oils AS hadde kodet et skjema feil og glemt å søke om fritak for tollavgift hos Statens Landbruksforvaltning.
- Denne oljen er tollfri, forutsatt at man sender inn en forhåndserklæring. Vi hadde altså ingenting å tjene på å unnlate å sende inn en slik erklæring, ei heller på å kode skjemaet feil, konstaterer han.
- Jeg kan forsikre at vi gjorde det som sto i vår makt. Vi oppsøkte utenriksministerens tjenestemenn både i UD og i Marokko for å få råd og for å være på den sikre siden. Vi fikk forståelsen av at den virksomheten vi drev var akseptabel. Vi undersøkte eierforhold og sjekket arbeidsforholdene til de ansatte, og jeg var selv i Vest-Sahara for å sette meg inn i virksomheten. Etter å ha fått vite at de fleste bedriftene vi hadde kontakt med hadde lokale eiere, og i tillit til kommunikasjonen vi hadde hatt med UD, bestemte vi oss for å fortsette handelen. Jeg vil påstå at vi gjorde mer enn de fleste andre bedrifter i tilsvarende situasjon for å forsikre oss om at virksomheten kom lokalbefolkningen til gode.

Statlig dobbeltmoral
- Hva er skjedd med denne handelen i ettertid?
- Den oljen vi tidligere importerte, er det andre europeiske land som nå nyttiggjør seg. Vi importerer fortsatt fra Marokko, men det ble slutt på handelen med Vest-Sahara da kundene forsvant. Den største var det delstatlige EWOS. Hele denne affæren som førte til at jeg trakk meg fra NHO ble en kostbar affære for selskapet vårt. Ryktet spredte seg med lynets fart internasjonalt at jeg hadde lurt unna opptil én milliard. Vi mistet både kunder og volum.
- Er det nå ryddet opp, slik at du omsider kan gå videre?
- Saken begynner å nærme seg en sluttstrek, selv om det ennå gjenstår å avklare enkelte juridiske spørsmål.
Mye av den formelle saksbehandlingen har vært basert på utenriksministerens uttalelse om at Norge ikke har noen frihandelsavtale som omfatter Vest-Sahara.
Rieber er forundret over dobbeltmoralen fra myndighetenes side som er avslørt gjennom denne saken:
- Det finnes mange eksempler på at statlige og halvstatlige selskaper har investert i eller drevet handel med land som Vest-Sahara, Iran, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Hviterussland og andre med tvilsomme styresett uten at noen har skreket opp. Det er nærmest et mønster at statlige aktører opptrer pragmatisk. Det er nok å nevne Oljefondet som eksempel. Når man så reagerer mye strengere i det øyeblikk private bedrifter går inn i slike land, så er det etter min oppfatning dobbeltmoral. Politiske uttalelser kan være risikable å forholde seg til. Fra myndighetenes side har man gjerne overlatt til aktørene selv å tolke ordlyden. Norges uttalelse om Vest-Sahara er som nevnt uklar og betinget. I frihandelsavtalen med Marokko står det heller ingenting om at Vest-Sahara er unntatt. Det er betegnende at oppstyret først startet da vi kom inn i bildet. Da gikk de involverte politikerne i skyttergraven og toet sine hender.

Medier på troféjakt
Paul-Chr. Rieber er mildest talt overrasket over medienes opptreden da klappjakten på ham og bedriften han leder sto på som verst:
- Man kan undres over hvorfor kravet til etterrettelighet forsvinner når slik mistenkeliggjøring og løse spekulasjoner får florere. Det opplevdes som en troféjakt der ulvene jager i flokk. Jeg var vant med media, og hadde stort sett bare gode erfaringer i tiden som NHO-president, så det jeg nå plutselig opplevde var nytt for meg.
Jeg merket meg bl.a. at mediene var helt ukritiske når Greenpeace og Naturvernforbundet hamret løs på oss og bar frem fullstendig ville og løse påstander. Det var litt av et tankekors at det ble stilt helt andre krav til oss når vi prøvde å redegjøre for det vi hadde gjort, sier Rieber til Ukeavisen Ledelse.


Rieber-saken
■■ Søkelyset mot GC Rieber Oil AS startet i mars 2010, fordi det angivelig hadde unnlatt å betale store summer i toll på import av fiskeolje fra Marokko og Vest-Sahara. Selskapet ble anklaget for bevisst å ha feilkodet importsøknader og oppgitt at oljen skulle brukes til menneskemat, istedenfor til fiskefór. Dessuten skulle selskapet ha opptrådt i strid med den norske tilrådingen når det gjelder handel med Vest-Sahara.
■■ Import av fiskeolje er normalt tollfritt, enten det brukes til menneskeføde eller til fór. Men det må sendes inn forhåndserklæring dersom importen brukes til fór.
■■ Rieber Oils påtok seg ansvaret for de administrative feilene som var gjort, men avviste tollkravene, fordi man ikke hadde hatt noe å tjene på disse feilene.
■■ Statens Landbruksforvaltning reiste i juli 2010 et tollkrav på 17,5 mill. kroner. I november samme år ble dette redusert til 9,7 mill. kroner. Dette er nå ytterligere redusert til 7,9 mill. kroner.
■■ Paul-Chr. Rieber er administrerende direktør i konsernet GC Rieber AS. Han overtok ledelsen i 1990 etter sin far, Chr. Rieber. De viktigste satsingsområder er næringseiendom og shipping (seismiske/subsea skip), og dessuten industri, marine oljer, salt, ernæringsprodukter og skinn.
■■ GC Rieber AS hadde i 2010 driftsinntekter på 1,8 milliarder kroner, og et resultat før skatt på 292 mill. kroner. Tilsvarende tall for 2009 var 1,7 milliarder og 74 mill. kroner.
■■ Paul-Chr. Rieber ble valgt til president i NHO i juni 2008 og gikk av 24. april 2010.




    




NO  NO EN ES FR

Størstedelen av landet Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975. Siden da har flertallet av befolkningen bodd i flyktningleirer i Algerie. De som ble igjen i hjemlandet utsettes for alvorlige overgrep fra marokkanske okkupasjonsmyndigheter. I over 40 år har de ventet på at deres rett til selvbestemmelse skal innfris.




Registrer deg for vårt nyhetsbrev:




Støttekomiteen for Vest-Sahara, , - :
Bank: Kontonr 9857.05.48999 - Org.nr: 987 378 352 -